E-vitamin og Alzheimer: hva sier forskningen?

E-vitamin har i mange år blitt knyttet til bedre hukommelse og beskyttelse mot Alzheimers sykdom. Noen studier peker på en viss nytte, men bildet er mer nyansert enn overskriftene gir inntrykk av. Denne artikkelen forklarer hva forskningen faktisk viser, hvor mye E-vitamin du trenger, hvilke matvarer som gir mest, og når tilskudd kan gjøre mer skade enn nytte.

Hva sier forskningen om E-vitamin og Alzheimer?

Den sterkeste studien viser at høye doser E-vitamin kan forsinke forverringen hos personer som allerede har Alzheimer, men den viser ikke at E-vitamin forebygger sykdommen. I den amerikanske TEAM-AD-studien, publisert i tidsskriftet JAMA i 2014, fikk 613 pasienter med mild til moderat Alzheimer enten 2000 internasjonale enheter (IE) alfa-tokoferol daglig, legemidlet memantin, en kombinasjon eller placebo. Alle brukte i tillegg standard Alzheimer-medisin.

Gruppen som fikk E-vitamin alene, mistet dagligdagse funksjoner langsommere enn placebogruppen – en forsinkelse i sykdomsutviklingen på omtrent 19 prosent per år, tilsvarende rundt seks måneder i løpet av oppfølgingen. Effekten gjaldt praktiske ferdigheter i hverdagen, ikke selve hukommelsen eller tenkeevnen, som ikke ble sikkert bedre.

Det er viktig å understreke at dette er resultater fra én enkelt studie, hos mennesker som allerede var syke og allerede brukte medisiner. E-vitamin er ikke en godkjent behandling mot Alzheimer, og det finnes ikke god dokumentasjon på at kosttilskudd med E-vitamin hindrer friske mennesker i å utvikle demens. Dosen som ble brukt (2000 IE) er dessuten svært høy og ligger langt over det et vanlig kosttilskudd inneholder.

Hva er E-vitamin, og hvordan virker det i kroppen?

E-vitamin er et fettløselig vitamin som fungerer som antioksidant. Det betyr at vitaminet beskytter cellenes fettholdige membraner mot såkalt oksidativt stress – en kjemisk slitasje der ustabile molekyler (frie radikaler) skader cellene. Den biologisk viktigste formen kalles alfa-tokoferol, og det er denne formen de offisielle anbefalingene bygger på.

Fordi E-vitamin er fettløselig, lagres det i kroppen, og du trenger litt fett i måltidet for å ta det opp. Ekte mangel er uvanlig hos friske personer med et vanlig kosthold. Du kan lese mer om vitaminets kjemi og historie hos Wikipedia.

Kan E-vitamin forebygge åreforkalkning og hjertesykdom?

Nei – store randomiserte studier har ikke klart å vise at E-vitamintilskudd forebygger åreforkalkning, hjerteinfarkt eller hjertedød. Tanken oppsto fordi befolkningsstudier så en sammenheng mellom høyt inntak av E-vitamin fra mat og lavere hjerterisiko. Da forskere testet dette med kosttilskudd i kontrollerte forsøk, uteble effekten.

Flere store samleanalyser, blant annet en gjennomgang av 84 placebokontrollerte studier, konkluderer med at E-vitamintilskudd verken reduserer eller øker risikoen for hjerte- og karsykdom på en meningsfull måte. Enkelte undergrupper har vist små, usikre signaler, men de er ikke bekreftet. Antioksidanter fra et variert kosthold ser altså ut til å virke annerledes enn konsentrerte piller.

Hvor mye E-vitamin trenger du?

Helsedirektoratets referanseverdier fra 2023 anbefaler 11 mg alfa-tokoferol per dag for voksne menn og 10 mg for voksne kvinner. For kvinner over 50 år er anbefalingen 9 mg. Verdiene oppgis i alfa-tokoferolekvivalenter (α-TE), der én α-TE tilsvarer ett milligram alfa-tokoferol.

Merk at behovet ikke øker med alderen – det er en vanlig misforståelse. De fleste nordmenn får i seg nok E-vitamin gjennom et vanlig kosthold uten tilskudd.

Hvilke matvarer inneholder mest E-vitamin?

De rikeste kildene til E-vitamin er vegetabilske oljer, nøtter og frø. Et variert kosthold med disse matvarene dekker normalt hele behovet. De viktigste kildene er:

• Oljer: hvetekimolje (den mest konsentrerte kilden), solsikkeolje, rapsolje og olivenolje.
• Nøtter og frø: mandler, hasselnøtter, solsikkefrø, gresskarfrø og peanøtter.
• Grønnsaker og frukt: avokado, rød paprika, spinat, brokkoli, asparges og kiwi.
• Andre: fullkornsprodukter, egg og enkelte fettrike fisker.

Hvetekimolje er spesielt rik på E-vitamin, og samme olje brukes i flere tradisjonelle råd – blant annet som hvetekimolje mot psoriasis. Vil du heller styrke hukommelsen gjennom kostholdet, finnes det også gamle kjerringråd som rosmarin for hukommelsen og kjørvel mot dårlig hukommelse.

Bør du ta E-vitamin som kosttilskudd?

For de aller fleste friske voksne er tilskudd av E-vitamin verken nødvendig eller dokumentert nyttig. Siden mangel er uvanlig og kostholdet vanligvis dekker behovet, gir et ekstra tilskudd sjelden noen helsegevinst. Høye doser kan dessuten innebære risiko.

Det europeiske matsikkerhetsorganet EFSA har satt en øvre grense på 300 mg per dag fra tilskudd for voksne. En mye omtalt samleanalyse fra 2005 koblet daglige doser på 400 IE eller mer til en liten økning i samlet dødelighet. E-vitamin kan også forsterke effekten av blodfortynnende legemidler som warfarin og øke blødningsrisikoen. Bruker du slike medisiner, skal E-vitamintilskudd bare tas i samråd med lege.

E-vitamin fra kosttilskudd brukes også i andre sammenhenger, for eksempel som et gammelt råd om E-vitaminer mot senestrekk. Også her gjelder at effekten er begrenset dokumentert, og at mer ikke er bedre.

Vanlige misforståelser om E-vitamin

Flere av påstandene om E-vitamin bygger på gamle antakelser som senere forskning ikke har bekreftet. De vanligste feilene er:

• «E-vitamin forebygger Alzheimer.» Forskningen viser på sitt beste en liten forsinkelse av forverringen hos personer som allerede er syke – ikke forebygging hos friske.
• «Mer er bedre.» Høye doser gir ingen ekstra gevinst og kan øke risikoen for blødninger og død.
• «E-vitamin beskytter hjertet.» Tilskudd har ikke vist noen sikker effekt mot hjerte- og karsykdom i kontrollerte studier.
• «Behovet øker med alderen.» Anbefalt inntak øker ikke med alderen, og er lavere for kvinner over 50 år.
• «Piller er like bra som mat.» E-vitamin fra et variert kosthold ser ut til å virke annerledes enn konsentrerte tilskudd.

Hvem kan ha nytte av ekstra E-vitamin?

Noen få grupper kan trenge ekstra E-vitamin, men alltid etter vurdering fra helsepersonell. Det gjelder blant annet personer med sykdommer som gir dårlig fettopptak i tarmen (for eksempel cystisk fibrose eller enkelte lever- og tarmsykdommer) og for tidlig fødte barn. For disse håndteres tilskudd i helsevesenet, ikke på egen hånd.

Friskrivning

Denne artikkelen er kun ment som generell informasjon og erstatter ikke råd, diagnose eller behandling fra autorisert helsepersonell. E-vitamin er ikke en godkjent behandling eller forebygging av Alzheimers sykdom. Høye doser kosttilskudd kan innebære helserisiko og kan påvirke virkningen av legemidler, blant annet blodfortynnende. Rådfør deg med fastlege, apotek eller Helsenorge før du starter med tilskudd, særlig hvis du bruker faste medisiner, er gravid eller ammer. Ved akutt sykdom, ring 113.

Vanlige spørsmål (FAQ)

Kan E-vitamin kurere eller forebygge Alzheimer?

Nei. E-vitamin kan verken kurere eller sikkert forebygge Alzheimer. Én studie viste en beskjeden forsinkelse av funksjonstap hos personer som allerede hadde sykdommen og brukte medisiner, men det er noe annet enn forebygging.

Hvor mye E-vitamin bør jeg få i meg daglig?

Helsedirektoratet anbefaler 11 mg alfa-tokoferol per dag for menn og 10 mg for kvinner, med 9 mg for kvinner over 50 år. De fleste dekker dette gjennom et vanlig kosthold.

Hvilke matvarer er best for å få nok E-vitamin?

Vegetabilske oljer, nøtter og frø gir mest. Hvetekimolje, solsikkeolje, mandler, hasselnøtter og solsikkefrø er blant de rikeste kildene, i tillegg til avokado og grønne grønnsaker.

Er det farlig å ta for mye E-vitamin?

Høye doser kan være uheldige. Den øvre grensen for tilskudd er 300 mg per dag for voksne, og doser på 400 IE eller mer er knyttet til økt blødningsrisiko og mulig høyere dødelighet.

Kan E-vitamin tas sammen med blodfortynnende medisiner?

Ikke uten legens godkjenning. E-vitamin kan forsterke effekten av blodfortynnende legemidler som warfarin og øke risikoen for blødning. Snakk alltid med lege først.