Illustrasjon av et flyvindu med solnedgang og en flyvinge under innflyging, ved siden av et forstørret tverrsnitt av øret der kabintrykket presser trommehinnen innover mens luftbobler stiger opp gjennom øretrompeten til mellomøret, med teksten «Utlign trykket: svelg, gjesp og tygg».

Vondt i ørene på flyturen: slik utligner du trykket og unngår smerte

Vondt i ørene på flyturen skyldes at lufttrykket rundt deg endrer seg raskere enn mellomøret klarer å følge med på. Resultatet er en trykkforskjell over trommehinnen som kjennes som dotte ører, press eller skarp smerte – verst når flyet går inn for landing. Den gode nyheten er at du nesten alltid kan utligne trykket selv […]

Read More →
Illustrasjon av en teskje som drysser potetmel ned i en magesekk av glass fylt med rød magesyre, der stivelseskornene fra en halvert potet svever uendret blant H⁺-ioner, mens en pH-skala viser at syren blir værende rundt pH 2 og et spørsmålstegn ved den håpede forskyvningen mot nøytral.

Potetmel mot magesyre og løs mage – virker kjerringrådet?

Et gammelt kjerringråd sier at 1–2 teskjeer potetmel rørt ut i litt kaldt vann kan dempe plager med for mye magesyre, og at den samme blandingen hjelper mot løs mage. Rådet bygger på at potetmel er mildt, billig og finnes i de fleste kjøkkenskap. Men hva er egentlig potetmel, nøytraliserer det magesyre slik mange tror, […]

Read More →
Illustrasjon av en emaljert gryte med kokende kål og en persillekvist, der dampen stiger opp i to strømmer – gule svovelmolekyler og grønne persilleblader – som slynger seg om hverandre, ved siden av teksten «Persille mot kållukt?».

Persille mot lukt av kokt kal – virker kjerringradet?

Få matlukter setter seg så hardt i veggene som lukten av kokende kål. Et gammelt kjerringråd sier at du kan dempe lukten ved å legge en dusk persille i kokevannet. Men virker det egentlig, og hvorfor lukter kål så kraftig i utgangspunktet? Her får du forklaringen på hva som skaper den karakteristiske svovellukten, en ærlig […]

Read More →
Illustrasjon av et glass iskaldt kullsyrevann med isbiter og sitronskive der CO₂-bobler stiger opp og flyter over mot en gyllen hjertevaffel på en tallerken, med et forstørret tverrsnitt som viser luftlommer inni vaffelen og sprø kanter, og teksten «Kullsyre i vaffelrøren».

Farris i vafler og pannekaker

Farris og annet kullsyreholdig vann kan faktisk gjøre vaffel- og pannekakerøren litt luftigere og gi sprøere kanter – og trikset bygger på enkel kjemi, ikke magi. Nøkkelen er de små boblene med karbondioksid (CO₂) som allerede ligger løst i vannet. Her går vi gjennom hvorfor det virker, hvor stor effekten egentlig er, hvordan du bruker […]

Read More →
Illustrasjon av et tverrsnitt av hud der en flaske matolje heller olje som blir liggende i en dam på hudoverflaten, mens en lilla kråkebollepigg sitter dypt nede i underhudsfettet, med en kråkebolle til venstre og teksten «Matolje mot kråkebollepigger?».

Matolje mot kråkebollepigger – virker kjerringrådet?

Å tråkke på en kråkebolle med bare føtter er en klassisk badesommer-ulykke langs norskekysten, og et av de mest utbredte kjerringrådene er å smøre på matolje slik at piggene «kommer ut av seg selv». Men stemmer det egentlig? Kort svar: matolje har ingen dokumentert effekt på kråkebollepigger. Det som faktisk hjelper, er eddik, varmt vann […]

Read More →
Illustrasjon av et bøyd kne med en fuktig, dampende kamilletepose og en merkelapp med «Kamille», omgitt av røde smertebuer, med en kopp kamillete til venstre, kamilleblomster til høyre og teksten «Kamilleomslag mot vonde ledd – varmt ved stivhet, kaldt ved hevelse».

Kamillete mot leddsmerter: hjelper kamille, og hvordan bruker du det?

Fuktede kamilleteposer lagt mot et verkende kne eller en stiv finger er et av de eldre norske kjerringrådene mot leddplager. Tanken er at virkestoffene i kamille, sammen med fukten og varmen fra omslaget, skal dempe smerte og betennelse i leddet. I denne guiden ser vi på hva rådet egentlig går ut på, hva forskningen faktisk […]

Read More →
Illustrasjon sett ovenfra av en skjærefjøl som ligger stødig på et fuktig kjøkkenhåndkle med vanndråper, der en kokkekniv hakker en pen haug mandler, ved siden av en bolle med kalde, rimete mandler og teksten «slik hakker du mandler uten søl».

Hakking av mandler: slik hakker du mandler uten søl

Å hakke mandler høres enkelt ut – helt til de små, harde kjernene spretter unna kniven og lander over hele kjøkkenbenken. Et gammelt kjerringråd sier at du kan strø litt sukker på skjærefjøla for å få bedre tak, slik at mandlene ikke glipper så lett unna. Men virker det egentlig? I denne guiden ser vi […]

Read More →
Illustrasjon av en underarm med røde brenneslestikk ved siden av en brennesle, der en flaske kald melk heller ut en stråle som blir til snøkrystaller og legger rim på huden, mens et forstørrelsesglass viser et brennhår som sprøyter stoffer inn i huden, med teksten «Melk mot brennesle? Det er kulden som lindrer – ikke melken».

Melk mot brennesle – virker kjerringrådet mot svie og kløe?

Blir du brent av brennesle, sier et gammelt norsk kjerringråd at du skal smøre melk på det brente området – da skal både svie og kløe gi seg etter en liten stund. Rådet er lett å prøve, for melk har de fleste i kjøleskapet. Men hjelper det egentlig, eller er det kulden og innbildningen som […]

Read More →
Illustrasjon sett ovenfra av en kopp tyttebærte der flytende tyttebærblad danner et spørsmålstegn med et rødt tyttebær som prikk, ved siden av en tyttebærkvist og en papirlapp med «Tyttebærblad», og ikoner for de tillagte virkningene urindrivende, antiseptisk og blodsukkersenkende.

Tyttebærblad: urindrivende, antiseptisk og blodsukkersenkende?

Tyttebærblad er de små, læraktige bladene fra tyttebærlyngen (Vaccinium vitis-idaea), og de har en lang historie som te og folkemedisin i Norden. I folkemedisinen har bladene blitt tillagt tre egenskaper: de skal være urindrivende, blodsukkersenkende og antiseptiske, og te av dem har vært brukt mot blant annet blærekatarr, diaré og revmatisme. Men hva sier virkestoffene […]

Read More →